FØRSTE UKA PÅ HIGH SCHOOL

Okei, jeg VET at mange lurer, at mange vil jeg skal blogge og alt det der! Jeg forstår det og jeg skal prøve å skjerpe meg. Jeg begynner på et innlegg, og får ikke tid til å fullføre. Så da blir det aldri noe av. Så nå skal jeg prøve å gjøre mitt beste, og gjøre alle sammen fornøyd! Men det tar plass, så dette blir nok et litt langt innlegg!! 

Første dag på Osakis High School:
Første dagen gikk overraskende bra. Jeg var utrolig nervøs og jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg! Sånn helt ærlig, så gikk jeg rundt å surra på skolen i en halvtime før skolen starta, uten å ha NOEN å være med! Det er serriøst noe av det værste jeg har vært med på når det gjelder skole. Det at du ikke kan gå til vennene dine og prate, når du egentlig er en veldig sosial og et veldig pratsom menneske! Så det var nok noe av det hardeste. Men jeg ble kjent med en utveksligstudent som var fra Italia. Fant ut at vi hadde 4 timer sammen, så jeg og han satt og sitter forsatt stortsett sammen i alle timene. Timene gikk fortrinnsvis greit. Lunsjen, så satt jeg med noen av seniorene på skolen. Men de er veldig dannede gjenger så det var vanskelig å komme inn på dem. Men jeg satt hvertfall ikke alene, så det er jo greit! Men altså, selvom jeg var nervøs, så gikk de overraskende bra, og jeg fant fram til alle timene, slev om jeg har timer som er overalt i bygningen, så jeg må nesten løpe fra timen, til andre enden av skolen, finne skapet, og løpe tilbake til der jeg kom fra, og ned noen etasjer! På 3 minutt!

Timene:Timene går forsåvidt greit. Henger med i stortsett alt. Matten går greit til nå, å har ikke store problemer enda. Legg merke til ENDA. Jeg lærer på en måte litt på nytt, for masse av det har jeg sitt før, men altså det er TOTALT andre ord, og fagutrykk, så jeg har rett å slett ikke peiling på hva det hadde vært på norsk. Jeg har klasser med både seniorer, juniors og sophmores (12, 11 og 10) klasse. Jeg har vært heldige me lærerene mine, og jeg trives greit i klassen. 

Venner:Det og skaffe seg venner har ikke direkte vært et problem, men det er utfordrende! For du kan ikke forvente at alt skal komme på et sølvfat! Du må jobbe for det, og det å være stille å ikke snakke me andre, er ikke akkurat det smarteste! Jeg var ganske stille forige uke. Men på fredag, så satt jeg med noen jenter i lunsjen. Da de spurte om jeg skulle på fotballkampen, så spurte jeg om jeg kunne være med, i stedet for å si at, hvis jeg finner noen å gå med. Som igjen førte til at jeg nå har fått kontakt med to av de, og har fått bedre kontakt med alle andre også :) Så det hjelper veeldig på! 

Lunsjen:Nå har det seg slik at jeg ikke har sotte alene, noen av dagene her. Så det er veldig greit. Det varierer fra dag til dag, hva det er til mat. Men jeg velger heller salatbaren. Altså så vil det si at jeg spiser salat, med skinke og ost, gulrøtter, og en form for suppe. F.eks grønnsaksuppe. Det er utrolig godt, i forhold til hva de ellers serverer. Jeg betaler 20 dollar, ca 120 kroner, for to uker med skolemat, noe som ikke her gale, iforhold til Norge. Altså, om jeg hadde hatt to uker slik mat i Norge hadde sikkert det kosta meg rundt 300 kroner. 

Jeg satt med, de andre utvstudentene en dag i lunsjen forresten, og da kom en av amerikanerene bort til borde vårt. Der han viste hvem alle de andre var, bortsett fra meg. Hehe, så da jeg presenterte meg så sa han, og du er fra Norge sant? Da jeg svarte ja, begynte han å snakke norsk! Jeg fikk helt sjokk, og viste ikke helt hva jeg skulle svare, for jeg forventa ikke å få en norsk respons. Men det viste seg at mora hans var dansk, og faren hadde slektninger i Norge, så han hadde vært både i Danmark, og Norge. Han kunne såpass mye at vi kunne ha en helt normal samtale! :)